Halla støgga
Caps: w<3c Smykke: Gina Tricot Topp: Blasty Shorts: BikBok Sko: Jiggy
Ellllsker denne toppen azzz
Haha nei, jeg hadde egentlig ikke det der på meg idag, var bare for å føle meg litt… fresh I guess. Jeg skulle gå tur med hunden bare, og i stedet for dette endte jeg opp med å se ut som en superemo:
Tbh føler jeg at fjeset mitt mangler noe uten piercingene mine xD også synes jeg ser så… stygg ut uten dem… hahahahah, da er det jo bra at jeg har UGLY-capsene mine da 
Ok, så jeg har tenkt litt i det siste… jeg har ikke tid til å dolle meg opp for tida, jobber hver dag og jeg føler det blir sykt teit å komme i gyaru på… Esso liksom. JEG SKAL JO RULLE PØLSER OG BÆRE TUNGE TING OG SKRAPE VEKK HAMBURGERSKITT OG FETT OSER I TRYNET MITT. Er liksom ikke stedet for å være fabulous. Når jeg kommer hjem bruker jeg å gå rett på PC’n og svette Aion, og som oftest føler jeg ikke akkurat for å pynte meg.
Nei, jeg skal ikke akkurat… slutte med gyaru, eller noe. Men jeg har liksom ikke tid til det lenger. Derfor blir også denne bloggen jævlig tom, for jeg gjør liksom ingenting lenger. Man kan vel si at jeg har blitt litt vel, eh, isolert i det siste. Har ikke særlig med kontakt med folka her i Harstad, og de fleste av dem flytter uansett vekk her ifra nå.
Jeg vet ikke helt åssen jeg føler meg heller, for det som er at jeg føler meg ikke lei meg egentlig, ikke akkurat glad heller da… jeg er egentlig litt… care LOL. Men jeg savner å bo i Oslo, for der skjedde det mer som jeg var med på og sånt yalla. Jeg kom meg ut liksom, haha. I MISS U GAIZ 
Jeg er glad for at jeg har fått meg en jobb, men jeg skal jo og vil jo ikke jobbe med dette for evig tid, men problemet er at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg vet jeg har lyst til å flytte tilbake til Oslo, og jeg vet at jeg burde fullføre videregående. Men jeg vet ikke hva mer jeg vil. Jeg tror jeg er litt stuck. Jeg føler egentlig for bare å rømme vekk og starte et nytt liv i Gokkland, for selv om jeg er helt ok med livet mitt akkurat nå, så merker jeg at jeg også er ganske frustrert. Jeg er lei igjen (Harstad er litt sånn, man blir lei fort 
)
Ehm ja, jeg trodde jeg hadde noe å avrunde dette innlegget med, men tydeligvis ikke. I just thought I’d let you gais know what’s up! LOL 
Jeg har jo faktisk sagt noe lignende flere ganger før da, så jeg har egentlig ikke gjort noen særlig framgang siden da…
OG JA, for dere småluringer: jeg har noe på g med en dude, men det er egentlig veldig flaut å snakke om. Tror egentlig grunnen til at jeg i det hele tatt holder humøret oppe er på grunn av ham. Men det er alt dere får vite for nå HEHEH.
Sjå på emoen!
Det er litt morsomt når jeg snakker til folk og forteller dem at jeg egentlig er skikkelig sjenert, også sier h*n jeg snakker med at “Jammen, det er jeg også!”. Alt jeg tenker da er “Nei, du skjønner ikke.” (wow ok, det hørtes veldig /wristcut ut LOL)
Jeg har aldri vært noe flink til å starte samtaler, småsnakke, i det hele tatt prate med folk. Det er ikke fordi jeg ikke vil eller fordi jeg er uinteressert, jeg tørr rett og slett ikke. Jeg tror jeg kan være ganske så awkward å være ilag med om man ikke kjenner meg såppass at jeg klarer å slappe av. Spørs jo veldig på hvem det er også, men ofte tørr jeg ikke se direkte på personen en gang, virker sikkert som jeg prøver å ignore dem eller noe. Jeg blir til og med av og til stressa av og være med fremmede som det liksom forventes at jeg skal snakke med. Egentlig kan jeg vel trygt si at jeg ikke er flink til noen som helst slags muntlige prestasjoner.
Det verste er at jeg ikke bare kan si at jeg er dritsjenert, det er jo egentlig ikke vanskelig. Liksom, “Sorry jeg er totally sosialt retardert derfor sier jeg ikke en dritt lol”.
Veit at noen folks synes det er søtt, men for min del ødelegger det mye for meg. Ikke bare sosialt sett, men også trivselmessig. Folk kan være så hyggelige og snille som bare det, jeg liker dem kanskje kjempegodt til og med, men om jeg føler meg awkward eller ukomfortabel rundt dem, blir det sånn at jeg bare vil unngå dem.
Ofte er det bare å bite i det, og tvinge megselv til å møte opp og drite i at jeg føler meg awkward, helt til jeg føler meg komfortabel, men det kan ta alt ifra en dag til ett år eller mer. Så noen ganger blir det til at jeg faktisk unngår dem (hva tror du skjedde på skolen i Akershus liksom, super lovely people, men jeg følte meg dust).
Men denne gangen prøver jeg virkelig å overkomme dette, jeg kan ikke holde på sånn her for alltids, det er så grusomt slitsomt og kan lett ødelegge mye viktig for meg. Tror jeg bare trenger å slappe litt av, det er ikke akkurat verdens ende om jeg ikke småsnakker med folk.
Sukk. Jeg angster for mye ass.
Har bestandig elsket Loish sine verk, men har ikke fått med meg stuff hun har laga på en stund på grunn av min lange pause ifra alt som har med tegning og deviantArt og gjøre. Buuut for noen dager siden var jeg innom dA for å lete etter noe og bestemte meg for å ta en titt på sida hennes, og ikke bare hadde hun utrolig nok blitt enda mer amazing, men jeg fant denne videoen her:
Rett og slett vakkert. Blir totalt emo av å se på den though, aaah.
Var btw hun som fikk tilbake tegnelysten min! Kan håpe og bli iallefall 1% så amazing som hun er en dag, haha 
I dag skjedde det noe skikkelig rart though. Var på vei hjem ifra skolen, hadde hjulpet dramaelevene med lyd til dramatentamen, og plutselig fikk jeg driiiitvondt i venstre foten min. Jeg aner ikke hva som skjedde, men hadde gått hele veien uten noen problemer, uten å snuble, uten å kræsje i noe osv. Foten min hadde ikke noe problemer tidligere heller. Utover dagen ble den bare verre og verre, og nå klarer jeg såvidt å gå på den 
lol, sikkert bare noen nerveceller i klemme ellerno. Håper den er frisk i morgen!
åååh stakar liten Q,Q
Mobilbilde fra litt siden, er i Stabekk her liksom ååh savn
Anyway, dere husker kanskje at jeg postet om Disney Pixar filmen UP i sommer en gang? Yee, de fleste av dere har vel sikkert sett den allerede, men jeg kom tilfeldigvis over noen klipp ifra filmen som fikk meg til å hylgrine. Jeg prata om en av disse scenene i det innlegget fra i fjor, og det er seriøst en av de fineste og tristeste scenene jeg har sett i en film evar (funny er den også da). Den er ikke like sterk uten hele introen da, så poster et klipp før denne scenen også:
Fuuuu jeg griiiner
Humør:
Hører på: videoooo
Hmm, jeg har ikke noe å skrive om for tida. Jeg har blitt en totaaaal lawser low-lifer. Orker ikke en dritt. Sitter bare inne og er en jævla nørd. Jeg savner folk! LOL
Men basically kan jeg vel si at det er semioffisielt at jeg har føkkings droppa ut av skolen. Muligens/mest sannsynligvis må jeg flytte tilbake til Harstad også. Gawd, ting blir skikkelig føkka. Stipendet slutter jo, og blir omgjort til lån. Ahahahaha…ha…he…h… og her sitter jeg da med -47 på kontoen. Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Obviously, var det en dårlig idé å flytte for meg selv siden jeg ikke kan ta vare på megselv eller styre økonomien eller gå på skolen eller noe som helst, men det som er at jeg ikke angrer. Heller det motsatte. Ja, ting blir skikkelig føkka nå, alt bare raser sammen, men jeg er så utrolig glad for at jeg flytta, you have no idea
Anyway, jeg kommer til å savne folk noe jææææææææækla mye, det er det jeg hater mest. Jeg kom hit ikke bare for Eivind, men for folk, for j-fashion communitien. Og nå, som jeg skal tilbake til triste Harstad med zero j-fash folk…….. det blir et stort savn altså. Hatt så utrolig mye fønn med dere, aldri et kjedelig øyeblikk når vi henger sammens. Elsker dere folkz, virkelig :( MEN DET ER SLUTT, I’M DIVORCING YOU!! Nei ok sorry, måtte bare……
Holdt på å si heldigvis, men tja… vel, jeg har jo savnet folk i Harstad også da, jfash-homies or not, så har jeg savna dem sykt. Såååå det er det eneste virkelig positive med å flytte hjem igjen I guess. Hmm, det var jo litt løgn, for etter å ha tenkt litt er det jo flere positive sider med det men TOTALLY YALLA I DON’T CARE ATM. 
(Dette blir skikkelig lættiz om jeg ikke flytter hihihi)
Other than that……… vel, tror en del av dere vet det allerede, og selv om jeg skulle si det på nytt her så vil jeg ikke gå inn på detaljer, men kan vel si det sånn at det handler om… ehm… øh… you and me baby løøøv? Hmm yeah, dere kan tolke det der som dere vil.
EDIT: Btw, har skaffa meg en sånn forumspring-greie, så nå kan dere spørre meg om hva dere vil wooot: http://www.formspring.me/kaninmelodi
Humør: 
Hører på: 4minute – Muzik, lol
Jeg har lyst til å blogge om noe morsomt men… er for psyk. Altså, jeg er psykisk syk. Alt er bare et stort ork. Jeg orker ikke en gang fortelle andre at jeg har det dårlig (bortsett fra Twitter XD). Jeg burde dra på skolen snart, men jeg klarer det ikke. Motivasjonen min har sunket – om mulig, enda mer.
Kanskje det er mørketida, og jeg tror nok det hjelper en del på, men alltogether… dette hadde nok skjedd en eller annen gang uansett. Har liksom bestandig vært litt….. ustabil.
Er ikke sikker på hva jeg skal gjøre. Om jeg hadde bodd i Harstad hadde jeg blitt presset på skolen av foreldrene mine, og jeg ville nok ikke følt meg såpass psyk. Eivind prøver å tvinge meg på skolen, men jeg er ikke like redd ham som foreldrene mine XD Men jeg har så utrolig lite lyst til å flytte hjem igjen. Det blir liksom Skole (Harstad) vs. alt annet (Stabekk). Idk. Utdanningen min er utrolig viktig, men det er også Eivind. Blir dumt å prioritere ham over noe slikt egentlig, men jeg har aldeles ikke lyst til å flytte tilbake, og det er ikke bare på grunn av ham.
Herre, jeg er så teit. Først whiner jeg hele tida om å ville flytte vekk fra Harstad fordi det ville gjøre meg godt, og nå finner jeg ut at det var lurest å bli hjemme after all??? 
What to do nnnggg
Humør:
Hører på: ingenting
“Capricorne (22/12-20/01)
Vous avez trop de firerté pour reconnaître vos erreurs. Avec un peu de fatique et de l’irritation, vous risquez de mettre en danger vos relations amoureuses et amicales.”
Det betyr noe slikt som:
“Du er for stolt til å innrømme dine feil. Hvis du ikke slutter å være så trøtt og irritert kan du risikere å miste både venner og ditt kjærlighetsforhold.”
Jeg liker at det er skikkelig sant :’D
Anyway, jeg føler meg litt smålei av… alt. Jeg begynner rett og slett å bli lei mine egne interesser. Jeg burde seriøst skaffe meg en hobby eller nye interesser. Jeg vet ikke hva jeg har lyst til å gjøre lenger, jeg har ikke lyst til å bli rik og eie masse brand, jeg har lyst til å reise, men det er noe jeg har tenkt på lenge… Jeg vil reise alene, til de fattigste og farligste strøkene, se verden rett og slett.
I det siste har jeg også hatt enda mer lyst til å oppsøke en psykolog. Jeg trenger virkelig noen jeg kan snakke med.
Jeg må også huske å gå ned til likningskontoret i dag, åh damn. Jeg gidder så vidt, jeg hater sånt dritt (HEHEH det rimte)…
SUKK.
Nå for tiden duger bare Blonde Redhead:
Secret so sorry that I forgot
Secret secret we’re all bound to forget.
I was worried I might be rude to you.
So worried that I was.
It’s a lie to serve the truth
and I’m still guilty.
I missed. So be it.
Everywhere everything you ever touched.
Cutting in won’t do it. There’s nothing to it.
You were sorry that I was alone
So sorry that you run away.
Putting it on me but you already knew it.
It never meant a thing.
So be it.
I can’t understand this at all.
I can’t pronounce this at all.
These are different matters
These are uncertain feelings
They should never be discussed here
So keep it to yourself
Abstract in your arms as long as you invade all my time as long as only
you will hunger for my luv not any other luv
surround me all around me as long as you make me colour me and you
musn’t pretend … a number for my luv not any other luv
* twice the time you act all wrong fetish sober hole I’m wise
colour of your neck eyes soaked why you all day long
or possess nothing else belong to no one hurt no one else as long as you hold
on and hunger for my luv not any other luv
missile me puncture me as long as you weave me
into your day as long as you remain and hunger for my luv not any other luv
* twice the time you act all wrong fetish sober hole I’m wise
colour of your neck eyes soaked why you all day long
Ja, kom hjem igjen i går. Sykt dritt :) ble helt utrolig emo, og begynte nesten å grine flere ganger på veien hjem.
Nå virker det som denne bloggen bare består av syting, men det er da et faktum at jeg er sytete. En ekte whiner. 100% naturlig whiner, med ett hint av naivitet.
Når jeg kom hjem i går, var jeg helt borte. Jeg ville ikke legge meg; jeg måtte jo sove helt alene, det er da ikke slik det skal være?!?! :(
I det siste har jeg faktisk tvilt på det med å ta tredje år nede i Oslo/Bærum, men nå har det da gått opp for meg at det å være her ett år til, kommer jeg ikke til å klare. Ikke faen. Aldri i verden.
JEG VET, En person burde ikke være hovedgrunnen til en så viktig avgjørelse… det er tidenes dårligste grunn for å ta tredje år en annen plass; det er ikke sikkert at forholdet varer så lenge som jeg vil og tror, det er ikke sikkert at det går bra med meg på skolen hvis jeg flytter ifra foreldra, det er ikke sikkert at det går bra generelt sett siden jeg er en sosial retard OGSÅVIDERE OGSÅVIDERE.
Men det er, som sagt noen parr ganger før, noe jeg vil ta en sjangse på. Selvfølgelig kommer visse ting til å gå dritt av og til, for slik er det bare, men jeg vil jeg vil jeg vil og jeg trenger det:
Ikke bare trenger jeg motivasjon, forandring, blablabla bla. Jeg trenger nærhet. Jeg trenger noen å snakke med. Det er ingen… eller, jeg HAR ingen jeg kan henge sammens med, jeg har ingen jeg kan åpne meg opp til. Det er min feil, jeg vet, men det gjør meg gal og syk i hodet, i kroppen og i sinnet. Jeg råtner opp fordi jeg bare sitter dag ut og dag inn med datamaskinen og fordi jeg ikke har noen menneskelig kontakt.
Altså, dette er ikke noe jeg bare vil, men noe jeg trenger.
Snart er det vel på tide å begynne og snakke om det med foreldrene også…
Jeg har lagt meg klokka åtte på ettermiddagen i det siste.
Helt ærlig, så jobber jeg så vidt med noe som helst skolearbeid. Jeg er en sløv motherfucker, og leser som oftest dagen før hvis vi har prøve.
Men i det siste… jeg har ikke orket ta fram bøkerne en gang. Og jeg vet spesielt nå som jeg har tenkt å ta skole en annen plass i landet så burde jeg IALLEFALL skjerpe meg, men… jeg veit ikke, jeg er bare en bæsj.
Kanskje mørketida har skylda for alt, men samtidig så føler jeg det er noe med selv meg.
Det er helt umulig å motivere meg på noen som helst måte, folk har prøvd, og jeg har prøvd. Det går bare ikke. Tenker at “Hvis jeg ikke blir ferdig med dette og får bra karakterer så kommer jeg til å angre sykt og hvis jeg har lyst til å gjøre noe ut av megselv i fremtida en gang, så hjelper ikke det at jeg har droppet ut av skolen noe særlig. Og jeg har IKKE lyst til å ta opp skole når jeg er snær 40 år” men… jeg gjør likevel ikke noe. Ja, jeg truer meg selv. Jeg oppmuntrer megselv. Folk gir ting til meg. Det hjelper ingen verdens ting.
Jeg er også overrasket over at jeg ikke hater megselv.
Jeg gjør altfor mye som jeg hater at andre gjør, jeg er så teit av og til at jeg skammer meg, og min personlighet er bare… jeg vet ikke hva jeg skal si om den en gang.
Jeg vil forandre meg. Vet ikke helt hvordan eller hvordan det skal gå, men jeg vil prøve i allefall…
…jeg høres ut som en person med verdens dårligste selvtilitt. Det er ikke det som er greia da, for jeg har ikke dårlig selvtilitt, jeg er bare… lei av og misliker megselv og det jeg gjør, på den måten at jeg innser at jeg gjør teite ting å vil bli… bedre? I dunno.
På lørdagen skal jeg og Eivind i et bursdagsparteeeyh. 80′s theme. Jeg suger med folk, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med outfitten siden jeg suger med snær… ting. Kanskje jeg skal dra noe spank!-inspirert, veit ikke veit ikke veit ikke, jeg kommer til å være stygg uansett siden jeg ikke kan… være rundt helt fremmede folk – SPESIELT med tanke på at de alle er… hva, 5 år eldre? Føler meg allerede dritkul! :V
Og fuck yeah, jeg må øve på en jævla matteprøve til mandag, siden jeg er borte hele helga og det eneste faget foreldra bryr seg om er matte……..
I det minste har jeg gått ned i vekt av å gjøre ingenting, hurra XD
