Arkiv: mai 2010

Sjå på emoen!

Det er litt morsomt når jeg snakker til folk og forteller dem at jeg egentlig er skikkelig sjenert, også sier h*n jeg snakker med at “Jammen, det er jeg også!”. Alt jeg tenker da er “Nei, du skjønner ikke.” (wow ok, det hørtes veldig /wristcut ut LOL)

Jeg har aldri vært noe flink til å starte samtaler, småsnakke, i det hele tatt prate med folk. Det er ikke fordi jeg ikke vil eller fordi jeg er uinteressert, jeg tørr rett og slett ikke. Jeg tror jeg kan være ganske så awkward å være ilag med om man ikke kjenner meg såppass at jeg klarer å slappe av. Spørs jo veldig på hvem det er også, men ofte tørr jeg ikke se direkte på personen en gang, virker sikkert som jeg prøver å ignore dem eller noe. Jeg blir til og med av og til stressa av og være med fremmede som det liksom forventes at jeg skal snakke med. Egentlig kan jeg vel trygt si at jeg ikke er flink til noen som helst slags muntlige prestasjoner.

Det verste er at jeg ikke bare kan si at jeg er dritsjenert, det er jo egentlig ikke vanskelig. Liksom, “Sorry jeg er totally sosialt retardert derfor sier jeg ikke en dritt lol”.

Veit at noen folks synes det er søtt, men for min del ødelegger det mye for meg. Ikke bare sosialt sett, men også trivselmessig. Folk kan være så hyggelige og snille som bare det, jeg liker dem kanskje kjempegodt til og med, men om jeg føler meg awkward eller ukomfortabel rundt dem, blir det sånn at jeg bare vil unngå dem.

Ofte er det bare å bite i det, og tvinge megselv til å møte opp og drite i at jeg føler meg awkward, helt til jeg føler meg komfortabel, men det kan ta alt ifra en dag til ett år eller mer. Så noen ganger blir det til at jeg faktisk unngår dem (hva tror du skjedde på skolen i Akershus liksom, super lovely people, men jeg følte meg dust).

Men denne gangen prøver jeg virkelig å overkomme dette, jeg kan ikke holde på sånn her for alltids, det er så grusomt slitsomt og kan lett ødelegge mye viktig for meg. Tror jeg bare trenger å slappe litt av, det er ikke akkurat verdens ende om jeg ikke småsnakker med folk.

Sukk. Jeg angster for mye ass.