Nei, jeg skal ikke akkurat… slutte med gyaru, eller noe. Men jeg har liksom ikke tid til det lenger. Derfor blir også denne bloggen jævlig tom, for jeg gjør liksom ingenting lenger. Man kan vel si at jeg har blitt litt vel, eh, isolert i det siste. Har ikke særlig med kontakt med folka her i Harstad, og de fleste av dem flytter uansett vekk her ifra nå.

Jeg vet ikke helt åssen jeg føler meg heller, for det som er at jeg føler meg ikke lei meg egentlig, ikke akkurat glad heller da… jeg er egentlig litt… care LOL. Men jeg savner å bo i Oslo, for der skjedde det mer som jeg var med på og sånt yalla. Jeg kom meg ut liksom, haha. I MISS U GAIZ

Jeg er glad for at jeg har fått meg en jobb, men jeg skal jo og vil jo ikke jobbe med dette for evig tid, men problemet er at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg vet jeg har lyst til å flytte tilbake til Oslo, og jeg vet at jeg burde fullføre videregående. Men jeg vet ikke hva mer jeg vil. Jeg tror jeg er litt stuck. Jeg føler egentlig for bare å rømme vekk og starte et nytt liv i Gokkland, for selv om jeg er helt ok med livet mitt akkurat nå, så merker jeg at jeg også er ganske frustrert. Jeg er lei igjen (Harstad er litt sånn, man blir lei fort )

Ehm ja, jeg trodde jeg hadde noe å avrunde dette innlegget med, men tydeligvis ikke. I just thought I’d let you gais know what’s up! LOL Jeg har jo faktisk sagt noe lignende flere ganger før da, så jeg har egentlig ikke gjort noen særlig framgang siden da…

OG JA, for dere småluringer: jeg har noe på g med en dude, men det er egentlig veldig flaut å snakke om. Tror egentlig grunnen til at jeg i det hele tatt holder humøret oppe er på grunn av ham. Men det er alt dere får vite for nå HEHEH.

Sjå på emoen!

Det er litt morsomt når jeg snakker til folk og forteller dem at jeg egentlig er skikkelig sjenert, også sier h*n jeg snakker med at “Jammen, det er jeg også!”. Alt jeg tenker da er “Nei, du skjønner ikke.” (wow ok, det hørtes veldig /wristcut ut LOL)

Jeg har aldri vært noe flink til å starte samtaler, småsnakke, i det hele tatt prate med folk. Det er ikke fordi jeg ikke vil eller fordi jeg er uinteressert, jeg tørr rett og slett ikke. Jeg tror jeg kan være ganske så awkward å være ilag med om man ikke kjenner meg såppass at jeg klarer å slappe av. Spørs jo veldig på hvem det er også, men ofte tørr jeg ikke se direkte på personen en gang, virker sikkert som jeg prøver å ignore dem eller noe. Jeg blir til og med av og til stressa av og være med fremmede som det liksom forventes at jeg skal snakke med. Egentlig kan jeg vel trygt si at jeg ikke er flink til noen som helst slags muntlige prestasjoner.

Det verste er at jeg ikke bare kan si at jeg er dritsjenert, det er jo egentlig ikke vanskelig. Liksom, “Sorry jeg er totally sosialt retardert derfor sier jeg ikke en dritt lol”.

Veit at noen folks synes det er søtt, men for min del ødelegger det mye for meg. Ikke bare sosialt sett, men også trivselmessig. Folk kan være så hyggelige og snille som bare det, jeg liker dem kanskje kjempegodt til og med, men om jeg føler meg awkward eller ukomfortabel rundt dem, blir det sånn at jeg bare vil unngå dem.

Ofte er det bare å bite i det, og tvinge megselv til å møte opp og drite i at jeg føler meg awkward, helt til jeg føler meg komfortabel, men det kan ta alt ifra en dag til ett år eller mer. Så noen ganger blir det til at jeg faktisk unngår dem (hva tror du skjedde på skolen i Akershus liksom, super lovely people, men jeg følte meg dust).

Men denne gangen prøver jeg virkelig å overkomme dette, jeg kan ikke holde på sånn her for alltids, det er så grusomt slitsomt og kan lett ødelegge mye viktig for meg. Tror jeg bare trenger å slappe litt av, det er ikke akkurat verdens ende om jeg ikke småsnakker med folk.

Sukk. Jeg angster for mye ass.

Obviously, var det en dårlig idé å flytte for meg selv siden jeg ikke kan ta vare på megselv eller styre økonomien eller gå på skolen eller noe som helst, men det som er at jeg ikke angrer. Heller det motsatte. Ja, ting blir skikkelig føkka nå, alt bare raser sammen, men jeg er så utrolig glad for at jeg flytta, you have no idea

Anyway, jeg kommer til å savne folk noe jææææææææækla mye, det er det jeg hater mest. Jeg kom hit ikke bare for Eivind, men for folk, for j-fashion communitien. Og nå, som jeg skal tilbake til triste Harstad med zero j-fash folk…….. det blir et stort savn altså. Hatt så utrolig mye fønn med dere, aldri et kjedelig øyeblikk når vi henger sammens. Elsker dere folkz, virkelig :( MEN DET ER SLUTT, I’M DIVORCING YOU!! Nei ok sorry, måtte bare……

Holdt på å si heldigvis, men tja… vel, jeg har jo savnet folk i Harstad også da, jfash-homies or not, så har jeg savna dem sykt. Såååå det er det eneste virkelig positive med å flytte hjem igjen I guess. Hmm, det var jo litt løgn, for etter å ha tenkt litt er det jo flere positive sider med det men TOTALLY YALLA I DON’T CARE ATM.

(Dette blir skikkelig lættiz om jeg ikke flytter hihihi)

Other than that……… vel, tror en del av dere vet det allerede, og selv om jeg skulle si det på nytt her så vil jeg ikke gå inn på detaljer, men kan vel si det sånn at det handler om… ehm… øh… you and me baby løøøv? Hmm yeah, dere kan tolke det der som dere vil.

EDIT: Btw, har skaffa meg en sånn forumspring-greie, så nå kan dere spørre meg om hva dere vil wooot: http://www.formspring.me/kaninmelodi

Humør:
Hører på: 4minute – Muzik, lol

For å være ærlig tror jeg at jeg savner Harstad litt, men jeg angrer ikke på at jeg flyttet, og kommer ikke til å flytte tilbake med mindre noe veldig alvorlig skulle skje.

HVA SKJER I OSLO PÅ NYTTÅR DAAA???? Jeg er for ung for utesteder og jeg liker ikke parties med ukjente folk/smålig bekjente (med mindre det er Jfash.net folk :D), så det blir nok en trist fyll-alenedag med… Aion. Eivind hadde kjøpt Dragon Age, og siden alle sier det er så sjukt bra må jeg vel prøve det også  (hvorfor har jeg ikke en nerdesmiley??)

Reminds me, har masse greier jeg ennå må betale porto for :xxxx

Humør:
Hører på:

Er ikke sikker på hva jeg skal gjøre. Om jeg hadde bodd i Harstad hadde jeg blitt presset på skolen av foreldrene mine, og jeg ville nok ikke følt meg såpass psyk. Eivind prøver å tvinge meg på skolen, men jeg er ikke like redd ham som foreldrene mine XD Men jeg har så utrolig lite lyst til å flytte hjem igjen. Det blir liksom Skole (Harstad) vs. alt annet (Stabekk). Idk. Utdanningen min er utrolig viktig, men det er også Eivind. Blir dumt å prioritere ham over noe slikt egentlig, men jeg har aldeles ikke lyst til å flytte tilbake, og det er ikke bare på grunn av ham.

Herre, jeg er så teit. Først whiner jeg hele tida om å ville flytte vekk fra Harstad fordi det ville gjøre meg godt, og nå finner jeg ut at det var lurest å bli hjemme after all???

What to do nnnggg

Humør:
Hører på: ingenting

Secret so sorry that I forgot
Secret secret we’re all bound to forget.
I was worried I might be rude to you.
So worried that I was.
It’s a lie to serve the truth
And I’m still guilty.
I missed. So be it.

Everywhere everything you ever touched.
Cutting in won’t do it. There’s nothing to it.
You were sorry that I was alone
So sorry that you run away.
Putting it on me but you already knew it.
It never meant a thing.
So be it.

I can’t understand this at all.
I can’t pronounce this at all.

These are different matters
These are uncertain feelings
They should never be discussed here
So keep it to yourself

Fra LyricsDownload.com

Humør:
Hører på:Blonde Redhead – Hated Because of Great Qualities